Jeg har litt sånn jo-jo-følelser, det går bra – det går ikke bra – joda, det går bra. Jeg vil ikke at det skal høres ut som at jeg har det ille, fordi SÅ ille er det jo ikke. Det finnes mange andre mennesker her i verden som har det utrolig mye verre. En må sette ting i perspektiv. Jeg vil ikke svartmale og virke mørk. Jeg prøver å se positivt på ting. Jeg vil ikke være den som sutrer og klager. Jeg vil ikke virke deprimert, selv om jeg har flere timer hver dag der jeg faktisk er litt deppa. Jeg ønsker å være ærlig, fordi alt er faktisk ikke flott og perfekt. Hvorfor skal det være det utad, når det ikke (alltid) er det?
I dag har jeg hatt null inspirasjon. Jeg vil skrive. Jeg vil skrive historier og fortellinger. Derfor ber jeg igjen om hjelp med stikkord til å få fart på skrivingen. Kanskje du også vil hjelpe meg på vei? Sjekk denne.
Takk, kjære leser, for at du holder ut med tankene og jo-jo-følelsene mine!
Jo-jo følelsene dine høres helt normale ut.
At noen har det verre er jo som regel sant, men man har likevel lov til å synes litt synd på seg selv. Ta seg den tiden.
Takk for det.
Og ja, jeg kan i alle fall unnskylde meg med det. 