I dag føltes det best å bare ligge under den gode, varme, trygge dyna. Vanligvis har jeg en hund som vekker meg relativt tidlig for å ut på do. Men i dag mente også han at dyna var best. Vi lå der, sammen, og halvsov ganske lenge. Lenge etter vår “vanlige” tid, og enda litt lengre. På bra dager våkner vi, hunden min og jeg, lenge før klokka ringer. Men i dag slumret jeg både to og tre ganger.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Vi kom oss opp til slutt, motvillig. Vofsen var en kjapp runde ut for å gjøre sitt fornødne. Før frokost og en kopp kaffe.
Ingen store planer på agendaen i dag, bare meg og tankene mine. Ikke alltid det beste kanskje.

Fikk ryddet unna alt som hadde hopet seg opp i vask og på kjøkkenbenk. Jeg er glad i å lage mat. Og finner mye lykke i gode Norske råvarer.
Jeg holder ekstra hardt fast i de små gledene og de små lykkefølelsene, spesielt nå i disse dager. Og det å bidra til å støtte Norske aktører og å lage god mat med det bønder har jobbet så hardt for, dèt gir meg en god følelse.
Planlegger å lage tacogryte med rester av hjort og en litt slapp tomat, blant annet, til middagen i dag. Tacogryte er flott til å kvitte seg med rester, og samtidig få en nydelig middag.

Tankene kverner i dag. Jeg jobber hardt for å ikke bli fastlåst i et gjentagende nevronspor. Og det jeg jobber hardest med å snu er “jeg er ikke god nok” til “jeg gjør så godt jeg kan”.

Jeg gjør litt mer husarbeid. Støvsuger. Vasker badet. Legger sammen klær.
Kommer meg så ut i skogen på en tur. Gleder hunden, og meg selv, med frisk luft. Og ingenting slår lukten, og lydene i skogen. Og nå er det nesten helt fritt for snø også, så lettere å komme seg frem.

Vel hjemme. Hodet -eller skal jeg si tankene, føles litt bedre. Lager meg lunsj og setter meg ned for å skrive dette innlegget. Og med ett er jeg helt sikker, en dårlig dag ble snudd til en superfin dag. I det jeg leser DETTE. TUSEN TAKK Pensjonistgunna!!