Har du også lest: “Hvordan er det med deg?”
– Hvordan er det med deg? -spurte hun meg.
– Bra. -svarte jeg. Men jeg svarte ikke med en gang, jeg tok noen sekunder, liksom for å kjenne etter.
– Det går bra. -sa jeg videre. Jeg har gode dager og jeg har dårlige dager. Og noen dager er både gode og dårlige. Det går litt opp og ned. Tankene kommer og går. Noen er triste, noen fulle av minner, minner jeg ikke får igjen. Minner som bare er minner og aldri vil bli noe annet.
Har du lest: Spøkelseslandet
Jeg har fortalt henne om kvalmen, og mageknipen. Hodepinen, og de vonde skuldrene der all vekten fra “bagasjen” jeg bærer på ryggen blir båret. Jeg har fortalt henne om tårene, noen har jeg delt med henne også.
Jeg har takket henne for at hun lytter til meg. Er der. Hun er der med alt jeg greier å si, hun er der for det jeg fortsatt ikke greier å dele. Hun ser ikke ned på meg, hun behandler meg ikke annerledes fordi jeg ikke har greid å holde på ekteskapet. Hun tenker ikke at jeg ikke er bra nok, at jeg ikke har vært bra nok. At jeg ikke har gitt nok, sett nok, sagt nok, vært nok. For henne er jeg fortsatt nok.
Jeg greier fortsatt ikke å forstå det, at jeg skal skilles. Det føles fortsatt ut som en vond drøm jeg vil våkne opp fra. Men byrden føles lettere å bære nå, når jeg kan dele den med noen!
Det er godt å ha noen å dele med <3
Det er så sant. ❤️ Og å bli lyttet til og forstått.
En gang tenkte en at det aldri ville skje. Og så skjer det. Vet det føles uvirkelig, til og med når en skjønner det bør skje. Ønsker deg gode folk rundt deg.
Takk for at du tittet innom bloggen, og for at du tok deg tid til å kommentere. 🥰 Og takk for gode ord!
Bra du har noen du kan prate med. Så klart det virker helt uforståelig. Så mye historie, fortid, som ikke er mer. DET er kanskje det vanskeligste. Man vokser sammen på et vis, og når en blir borte, så er det som en del blir borte. En del av den man føler man er. Tror likevel du bearbeider bra og er på rett vei <3
Takk kjære Frodith! ❤️