Den merkeligste drøm!

 

Jeg hadde den merkeligste drøm her ei natt
horisonten var laget av rustfritt stål
jeg kunne ikke skille mellom himmel og land
alt jeg så var metallisk grå.

Valmuene var sprunget ut, men fargene var borte
selv humlene var grå.
Den vakreste blomstereng, jeg visste lå der som et teppe av gull-glans
var fargeløs, glatt og metallisk.

 

Jeg hadde den merkeligste drøm her ei natt
en katt kom løpende og hoppet opp i mitt fang
men katten var sølvfarget, kald og hard
og tyngden veiet på låret.

Selv uten en sky på himmelen, hørtes et brak
det knirket og spraket
jeg gispet etter pusten og hjertet banket
fra horisonten steg det, som et lite troll.

 

Jeg hadde den merkeligste drøm her ei natt
verden var laget av rustfritt stål
og foran meg sto det et lite troll
og mitt eneste våpen var en engangskniv av plast.

Men trollet bare kikket på meg og gapte
og ut fra munnen kom en sangfugl med gull i strupen
den sang den fineste sang, om glede, og lykke
virkelig en lykkerus.

 

Jeg hadde den merkeligste drøm her ei natt
jeg drømte at alle kriger var slutt
men horisonten var metallisk grå
og jeg kunne ikke skille mellom himmel og land.

Selv følelse av lykke -av vakker sang
og tanken på fred på jord
så var fortsatt verden grå.
I det minste var det deilig i skyggen.

 

Jeg hadde den merkeligste drøm her ei natt!

 

Takk til Bien, Mette, Pensjonistgunna, Apecalypso og Frodith for stikkordene (fra DETTE innlegget) som skulle til for å skrive dette fableriet. Ordene er uthevet. Og så gøy at så mange var med å bidro med ord denne gangen!

 

6 kommentarer

Siste innlegg